Bitcoin og annen kryptovaluta

Bitcoin og kryptovaluta har blitt kontroversielt. Media publiserer om nye "krasj", store profitter og tap. Men hvorfor har det blitt så kontroversielt? Her vil du lære hva Bitcoin og kryptovaluta er, og hvorfor de har blitt så populære.

Siden er delt opp i tre deler; Bitcoin, kryptovaluta og blokkjede. Første del vil gi den en grunnleggende forståelse for hva kryptovaluta er for noe, de to neste vil gi deg en dypere forståelse. Hvordan en kryptovaluta fungerer varierer fra valuta til valuta, derfor kan beskrivelsene være abstrakte. Klikk her for å se de beste børsene og forhandlere for kryptovaluta. Bitcoin er en veldig enkel kryptovaluta, og det er derfor greit å starte med den.

Om det er noe du lurer på, er det bare å spørre. Vi på kryptonord vil gjerne vite hva du lurer på, slik at vi kan formidle informasjon på en mer nøyaktig og effektiv måte.

BITCOINS HISTORIE

18 August 2008 ble domenet bitcoin.org etablert. Senere samme år, ble et whitepaper laget av Satoshi Nakamoto delt på en email-liste for kryptografi intresserte. Tittelen på whitepaperet er Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System. Dokumentet forklarte hvordan en kunne bruke et desentralisert nettverk, (peer-to-peer) til å lage "et system for elektroniske transaksjoner, uten å trenge tillit".

 Bitcoin Mynt

Bitcoin Mynt

I 2009 ble den første klienten for bitcoin lansert, og den første blokken minet av Satoshi Nakamoto. I blokkens informasjon, sto det:

> The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks.

Dette blir sett på som et tidsstempel, men også en kommentar om usabiliteten banker hadde skapt i den perioden.

Det er estimert at Nakamoto har "minet" rundt en million Bitcoins. Før han forsvant fra bitcoin samfunnet, ga han rettighetene til utviklingen av bitcoin til Gavin Andersen. Andersen ble bitcoin fundasjonens ledende utvikler, og bitcoin samfunnets næreste frontperson. I løpet av de neste årene begynte bitcoin å bli akseptert av flere organisasjoner, som WikiLeaks og Wordpress. Forhandlere som Coinbase begynte å komme frem, og volumet til bitcoin økte drastisk.

Hva er Bitcoin

For å gjøre det lettere å forstå, deler vi Bitcoin opp i to deler. Den ene delen, er selve Bitcoin mynten, som du kan eie. Den andre delen er Bitcoin protokollen, som er reglene mynten må forholde seg til.

Når du utfører en transaksjon, blir den lagret på bitcoins blokkjede, som er en del av protokollen. Blokkjeden opprettholdes av "minere". De utfører arbeid i form av datakraft, for å få rettigheter til å godkjenne transaksjoner. Når en "miner" godkjenner en transaksjon får den belønning i form av bitcoin. Når en blokk på blokkjeden er skapt, er den umulig å manipulere. Dette gjør at blokkjeder er en måte å lagre informasjon på, uten at en kan manipulere den informasjonen.

Dermed blir Bitcoin en valuta en kan sende til hvem som helst, når som helst, uten at noen kan stoppe deg. Bitcoin har ikke noe sentral makt, og endres kun om alle som opprettholder nettverket blir enig om det.

Forskjeller til vanlig valuta

Desentralisert

Den største fordelen med Bitcoin er at den er desentralisert. Ingen enkel individ har kontroll over protokollen, men en stor mengde frivillige er med på å vedlikeholde den. Selve fordelingen av blokkjeden, skjer på noder, som alle frivillige kan etablere på sin datamaskin. Dermed er det ikke en bank, eller en instutisjon som kjører nettverket, med vanlige personer som har bestemt seg for å gjøre det. Dette gjør bitcoin attraktivt for de som ikke stoler på banker og instutisjoner.

Begrenset Ressurser

I motsetning til vanlig valuta, har bitcoin et totalt antall valuta på 21 millioner. Det er antatt at over 5 millioner har forsvunnet, på grunn av tap av bitcoin lommebøker (ødelagte harddisker, mistet datamaskin, tap av papirlommebok osv). Bitcoin har nå ca 17 millioner mynter, og de resterende 4 millionene blir delt ut til minere over de neste 120 årene. Dette betyr at bitcoin har en utrolig lav inflasjonsrate i forhold til valuta som sentralbanker produserer. Kombinerer du dette med en stor økning i bruk, får du prisene bitcoin har i dag.

Anonymitet

En måte mange liker å forklare Bitcoin på er "Kontanter på internett". Dette er fordi å betale med bitcoin har samme fordeler som å betale med kontanter. Betaler du med kort på internett, gir du din identitet til mellommannen i transaksjonen og forhandleren du hander hos. Den informasjonen blir utnyttet. Et eksempel på det, er at paypal deler hvem du handler med til over 700 aktører, som da vil bruke den informasjonen til å reklamere mer effektivt til deg. I motsetning til det, kan du bruke bitcoin der du ikke har noen mellommann, og derfor trenger du ikke dele mer informasjon enn nødvendig. Dette blir selvfølgelig utnyttet av kriminelle, men det viser seg at en veldig liten andel av bitcoin eiere bruker bitcoin til kriminalitet. Det er fordi det fint går an å følge transaksjoner på blokkjeden til bitcoin, og mange kriminelle har blitt tatt på den måten. Det finnes andre kryptovaluta, som Monero, der blokkjeden er kryptert slik at ingen kan lese den. Disse kryptovalutaene brukes mer av kriminelle, da det er umulig å spore transaksjonene.

Umulig å manipulere

Når du først har utført en transaksjon, er den umulig å reversere. Dette, som alt annet har sine fordeler og ulemper. Her bytter man ut mellommannen, og mister fordelene som kommer med det. En stor fordel, er at forhandlere blir garantert verdien når de først har fått den.

Delbar

En kan dele en bitcoin i en hundre millioner biter. Den minste delen, 0,00000001 bitcoin calles en satoshi. En stor fordel med dette er at Bitcoin kan utføre mikrotransaksjoner, noe som var for dyrt før. Men i løpet av de siste månedene, har transaksjoner blitt for dyrt for bitcoin til å utføre mikrotransaksjoner, på grunn av for stor adopsjon.

Kjøpe Bitcoin

De beste forhandlere og kryptobørser finner du på vår kjøp kryptovaluta side. Er du ute etter en guide, finner du også det på samme side.


KRYPTOVALUTA GENERELT

Kryptovaluta brukes for å sikre en transaksjon, uten noe tredjepart. Det finnes mange kryptovaluta, og de fleste har sitt eget mål. Bitcoin sitt mål, er å være en måte å sende verdi, uten at noen kan regulere eller påvirke overføringene. For at dette skal fungere må alle som er med å drive kryptovaluta nettverket (blokkjeden), ikke ha noe form for makt. Dette blir gjort med at alle som er med, følger en kode og får insentiv til å gjøre det i form av betaling.

Kryptovaluta

Det er noen viktige forskjeller fra vanlige valuta til kryptovaluta, blant annet er hver kryptovaluta låst til en kode. En kan ikke bruke en kryptovaluta, uten å følge reglene som er gitt til den valutaen. Det gjør at kryptovaluta kan ha noen unike egenskaper, de viktigste er:

 

Kan ikke manipuleres

Hvem som eier, og overfører kryptovaluta står  på en blokkjede. En blokkjede er desentralisert, og det er ofte tusenvis av datamaskiner som opprettholder den. For at ingen skal kunne manipulere en blokkjede, er reglene satt i en konsensusmekanisme. 

Konsensusmekanismen fungerer slik at 50% av de som opprettholder blokkjeden er nødt til å være enig om å endre den, for at den skal bli endret. Det er utrolig vanskelig å overbevise tusenvis av personer, til å endre mening om en blokkjede. Derfor er det vanlig at når noen vil endre en blokkjede, kopierer de den gamle, og lager en ny en basert på den. Dette kalles en "Fork".

Det er også umulig å hacke de fleste blokkjeder, for en kan ikke endre en liten del av den, uten at en må endre på hele blokkjeden. En blokkjede består av millioner av blokker. En blokk inneholder mange transaksjoner fra den perioden den ble skapt, og de største blokkjedene har millioner av blokker. For å endre på en blokk må en endre på neste blokk, helt frem til den nyeste blokken. Dette er fordi en blokk sin kryptering, er basert på forrige blokk sin kryptering. Derfor er det ikke nok datakraft i verden til å kunne hacke en blokkjede.

Krever ingen mellomann

En blokkjede er basert på et sett med regler, som sier hva som skal bli gjort og hvordan. En kan ikke bruke en blokkjede uten å følge reglene. Og en kan ikke endre reglene, uten å manipulere blokkjeden. Dermed stoler en på at prosedyren fungerer, uten at en trenger en mellommann til å bekrefte dette.

Desentralisert

 Nettverk

Nettverk

Kryptovaluta kan opprettholdes av alle som vil. Det blir også vanligvis gitt insentiv i form av belønning til de som gjør dette. Dette betyr at mange personer over hele verden opprettholder blokkjeder, slik at det ikke er en sentral enhet som har makt over den.

Umulig å slette

For å slette en kryptovaluta, må en fjerne alle datamaskiner som bruker eller opprettholder den. Siden kryptovaluta vanligvis er desentralisert, betyr dette at en må finne hver enkelt person som opprettholder den og slette harddisken(e) deres. Dette krever alt for mye arbeid, og går over alle landregrenser. Et annet alternativ, er å finne en måte å slå av internett i hele verden på.

Begrenset antall

Vanligvis har en kryptovaluta ett begrenset antall "mynter". For de som ikke stoler på sentralbanker, er dette en bra løsning, for da har de mer kontroll over sin egen valuta. Dette fører også til at økt bruk av kryptovalutaen betyr høyere verdi. 

Krever ikke identifikasjon

 Identifikasjon

Identifikasjon

En kan se på kryptovaluta som internetts kontanter. Det eneste du trenger å vite er adressen til personen du sender til. Mange mener det ikke er etisk av firma som paypal å dele hva du kjøper med mange andre leverandører, dette kan en ungå ved å bruke kryptovaluta.

Kan være helt offentlig eller helt anonymt

For bedrifter som vil være transparent, er det å dele sin informasjon offentlig en bra måte å gjøre dette på. For de som vil være veldig private, er det også mulig å bruke en blokkjede som er helt anonym. Men disse blir ofte brukt til kriminalitet.

Kan låses til en kontrakt

Noen blokkjeder har smartkontrakter. Disse er kontrakter en er nødt til å følge om en først har akseptert den. Det er ingen måte å avbryte en smartkontrakt på, annet enn om det er spesifisert i kontraten hvordan en gjør det. Dette gjør at en kan føre kontrakter over internett uten noen mellommann.

Kan splittes i desimaler

For eksempel, kan bitcoin splittes ned til hundre millioner biter. 0.00000001 bitcoin kalles en Satoshi. Dette er viktig å forstå om en har tenkt å kjøpe kryptovaluta, da mange tror en er nødt til å kjøpe en hel kryptovaluta, som mange ikke har råd til. 


Blockchain, fundasjonen til kryptovaluta

 

Bitcoins Blokkjede

Hvordan en blokkjede fungerer, varierer fra kryptovaluta til kryptovaluta. I dette eksempelet bruker vi Bitcoin sin blokkjede, siden det er den første blokkjeden som ble brukt til valuta. Om du vil ha eksempel på bruk av blokkjede så sjekk ut denne siden: Eksempel på bruk av blokkjede

 

hva er en Blokk

En blokk kan bli delt i to deler. Den ene inneholder informasjon, som for eksempel transaksjoner, eller informasjon om ett produkt. Denne informasjonen er kryptert, og for å dekryptere den må vi til andre delen av blokken. Her er den delen som vises, nemlig en hash funksjon. Hash funksjonen er informasjonen etter den har blitt kryptert. Om informasjonen endrer seg minimalt, endrer hash funksjonen seg drastisk:

  • "Per sender 1 bitcoin til Lisa" = 7ae26e64679abd1e66cfe1e9b93a9e85
  • "Per sender 1 bitcoin til Lise" = 6b1f6fde5ae60b2fe1bfe50677434c88

Dermed er det umulig å vite hvor like to transaksjoner er, uten å ha dekryptert den.

På bitcoins blokkjede er tiden per blokk satt slik at minere skal bruke ca 10 minutt. Dette er gjort med å endre vanskelighetsgraden på hash funksjonen, etter hvor mye datakraft som går til mining. Bitcoin sin algoritme er lagd slik at minerne må gjette en hash funksjon som har gitt antall "0" i begynnelsen. Per 17.02.2018 må de gjette en hash funksjon med 18 "0"er i begynnelsen. Slik som denne:

 

hva er en Node

En node er en datamaskin eller server, som en person har valgt å bruke til å opprettholde en blokkjede. Noen noder deler kun blokkjeden, andre deler den og miner Bitcoin samtidig. Noder er koblet sammen i ett stort nettverk av noder, der alle deler blokkjeden med hverandre og med alle som spør om å få se den. 

 

Konsensusmekanismen

Minere utfører en viss mengde arbeid for å finne neste blokk sin hash. Om en miner utfører 1% av det totale arbeidet, vil den mineren da ha 1% sjanse for å gjette riktig hash først. Så man kan si at denne mineren har 1% stemmerett på hva en fremtidig blokk burde inneholde. For å bestemme hva blokkjeden skal inneholde, må en ha 51% stemmerett. Dette er umulig i dag, fordi makten er spredt over veldig mange minere. Det er beregnet at om en skal få det til må en bruke ca 250 milliarder dollar på utstyr. Problemet med det, er at det ikke finnes noe produsent som klarer å møte ett så stort krav. 

En miner følger vanligvis konsensusmekansimen, som automatisk gjør at de stemmer på at blokken skal inneholde nye transaksjoner, og at den skal følge reglene som alle har stemt på å bruke. Det er lettere å lage en ny blokkjede, enn det er å overtale 50% av nodene til å bruke nye regler. Ett annet alternativ enn å lage en ny blokkjede, er at noen av nodene bestemmer seg for å lage en ny gren i blokkjeden, med ett nytt sett regler. Dette kalles en "Fork". En fork er da en kopi av en ekisterende blokkjede, men med en ny filosofi og regler. Ett eksempel på dette er Bitcoin cash som er en fork av Bitcoin.

 

hva er Blockchain

blokkjede består av mange blokker. Hver blokk sin hash funksjon er basert på forrige blokk sin hash funksjon. På denne måten er det umulig å endre en liten bit av en blokkjede, da alle blokkene må endres. Blokkjede er en stor hovedbok eller "ledger" på engelsk, alle transaksjoner står her, og forteller hvem som eier hva. Minere opprettholder blokkjeden, og deler den på noder. For å sikre blokkjeden bruker vi en konsensusmekanisme som gjør at alle er enig i å opprettholde blockchainen som den er.

 Blokker som henger sammen i en blokkjede, og erstatter hovedboken.

Blokker som henger sammen i en blokkjede, og erstatter hovedboken.

For å opprettholde en blokkjede har vi minere, de er ute etter å verifisere den neste blokken som inneholder ca 1000 transaksjoner. Når mineren skal verifisere neste blokk, må den gjette neste hash funksjon. Dette krever mye energi og har de siste året blitt kontroversielt. Grunnen til at de gjør det på denne måten er at man da er nødt til å bruke penger i form av strøm til å verifisere. Dette er kun gunstig i lengden, om du ikke forfalsker blokken. 

Den første mineren som gir riktig svar blir tildelt 12.5 BTC. De får også "tips" fra de som vil ha sin transaksjon raskest mulig igjennom blokkjeden (12.5 BTC er verdt ca 1.1 million kr 29.01.2018) Denne mineren blir da den første til å se og validere den nyeste blokken. Om en velger å forfalske den siste blokken, vil den neste mineren som løser hash funksjonen se at den er forfalsket og fjerne den fra blokkjeden. For så legge til den riktige blokken og da få tildelt 12.5 BTC (som den første mineren da mister). Dette gjør at minerene har insentiv til å legge til riktig informasjon på en blokkjede. 

Det er og verdt å si at om noen på en eller annen måte klarer å endre en blokkjede så vil verdien på valutaen stupe, for det ikke lenger er noe tillit til den. Så hackere har ikke mye insentiv til å klare å endre på en blokkjede, utenom å kunne bevise sine ferdigheter. 

hvor er blokkjeden

En blokkjede eksisterer på alle noder som vil ha den. Den er distribuert på en måte som heter "peer to peer". Denne metoden er slik at alle som har samme blokkjede er koblet til hverandre, og deler den med hverandre. Motsetningen er at alle er koblet til en server, som distribuerer filene til alle. På denne måten har serveren all makt over filene fordi det er den som bestemmer hvem som får lov å laste ned og hvordan filene skal være. 

effekten på miljø

Bitcoin mining har blitt veldig kontroversielt, da selve arbeidet krever mye strøm. Minere bruker like mye strøm som tre millioner husholdninger i USA, noe som er verdt å legge merke til. På den andre siden er det også mange som sier at utvinning av metall for å lage fysiske mynter, er enda mer forurensende. 

 

Eksempel på bruk av Kryptovaluta

 Naqsh-e Rostam

Naqsh-e Rostam

unngå sanksjoner

I Sverige er det et investeringsfond som ville investere i Iran. Men siden USA ikke støtter dette, er banker redd for å hjelpe med dette. Siden banker ville unngå sanksjoner, kjøpte fondet bitcoin med pengene, sendte de til Iran og investerte derfra.

 
 Golem

Golem

Desentralisert supercomputer

Golem er en desentralisert supercomputer. Hva dette betyr er at golem har en måte å distribuere belønning til de som velger å bruke sin datakraft, på prosjekter Golem har fått. Altså, du åpner ett program og trykker start. Din datamaskin begynner å jobbe, sammen med hundre tusenvis av andre datamaskiner, og sammen utfører dere veldig komplekse oppgaver. Samtidig får du belønning for dette i form av GNT. Sånn kan du med din bærbare pc hjelpe forskning verden over.

 
 Basic Attention Token

Basic Attention Token

Basic attention token

Tenk deg at du fikk kontroll over hvilken reklame du vil se. Eller at du ikke ville se reklame i hele tatt. Dette tat Basic attention token for seg. Deres mål er å la konsumentene kontrollere hvilken reklamer de vil se, og dermed ender en opp med en utvikling av reklamer som faktisk er underholdende. Dette fører til bedre tilbakemeldinger for produsent av reklamer, samtidig som de som bruker BAT får belønning for tilbakemeldingen. Langsiktig fører dette til mindre, men mer effektive reklamer som gir samme gevinst. Bedre for distributøren, konsumenten og produsenten. 

 
 Vechain Logo

Vechain Logo

VeChain

Har du lurt på hvor alt i tomatpastaen kommer fra, eller hvem som produserte ermene på genseren din. Dette prøver VeChain å tilby. Med å gi alle tilgang til informasjon rundt alle varer, skaper en mer tillit. VeChain sørger for at alle uetiske produsenter ikke kan gjemme seg bak ett privat system for sporing av sine varer. Dette kun fordi at man ikke stoler på noen som velger å gjemme informasjon, istedenfor å gjøre den offentlig. Det har jo selvfølgelig en hensikt å skjule noe informasjon, som en hemmelig oppskrift. Men det meste kan en bedrift ligge offentlig på en blokkjede for å gi tillit til sine kunder.